Tur til veterinæren

På torsdag tok jeg og ei venninne med Akida til veterinæren for å ta vaksine og sjekke et annet problem. Jeg har gruet meg i evigheter for dette, ettersom Akida lett kan ta en jafs av handa til dyrlegen. For det første er det flaut og ha en usikker hund som reagerer på fremmede mennesker, for det andre er det sosialt uakseptabelt. En hund skal være snill mot andre hunder, mennesker og spesielt barn. En hund skal aldri bjeffe mot andre og hvertfall ikke knurre. En hund som biter skal og bør avlives.

Lassie og disney hunden er innprentet i gjennomsnittsmenneske og normal hundeadferd blir derfor "uvanlig". Jeg sier ikke det at det er greit og normalt at en hund biter alle og enhver, men alle hunder kan bite og vil antagelig bite i en presset situasjon. At en hund knurrer trenger heller ikke å bety jordens undergang, den bruker rett og slett språket sitt og det er opp til oss å finne ut hva den mener.

På tur har vi trent veldig mye på passeringer og Akida kan nå (nesten) uten problemer passere et annet menneske uten å reagere. Hvis denne personen derimot skal bort å hilse da har vi et større problem.. Men dette er noe vi jobber med. Så alt i alt har Akida blitt mye bedre og det går fortere å bli kjente med nye mennesker. Hun er supersosial, det er bare litt skummelt i begynnelsen. Med noen mennesker tar det kjempe lang tid å avreagere på, jeg vet ikke helt hvorfor og har ikke klart å finne en sammenheng enda. Men jeg leter fortsatt. :-)

Jeg og min venninne (som var min moralske støtte) troppet opp hos dyrlegen for å ta vaksine og sjekke et annet problem. På Tønsberg Dyreklinikk kan man etter 17.30 møte opp uten timebestilling og heldivis ble det litt ventetid på oss uten altfor mange folk og hunder i lokalet. Så jeg belønnet all adferd som å se på en annen hund, se på et menneske, se på meg osv. Rett og slett alt.  Når hun begynte å bli roligere tok vi noen enkle treningsøvelser som sitt og ligg. Når det kom andre hunder og mennesker inn belønte jeg for interesse for de samtidig som jeg belønte for kontakt. Det var moro å se forandringen til Akida på de minuttene, hun kom inn stresset, men roet seg veldig ned etter treningsøktene. Veterinæren (Kasper Ben Horn) vi skulle inn til var kjempe hyggelig og lot Akida bruke lang tid på å bli kjent og jeg klarte til og med å skvise inn noen frivillige utgangstillinger. Han var tålmodig med henne i undersøkelsen og godsnakket med henne mens jeg foret på med godbiter. Akida var litt skeptisk til å bli undersøkt, men det gikk over all forventning. Når vi kom ut på venterommet igjen var Akida så rolig at hun hadde slakk line og satt pent og pyntelig mens jeg betalte. Det var rett og slett en drøm og jeg er kjempe stolt av hunden min! 

Vi sjekket som sagt også et annet problem, men det kan jeg ta opp i et annet innlegg. :-)