Når barnet blir sykt..

Vi var en liten tur hos dyrlegen for et par uker siden, for å ta en liten sjekk av Akida. Og før jeg forteller noe mer skal jeg fortelle litt om sykdomshistorien hennes.

Ca 1 mnd etter at Akida kom til meg ble hun dårlig. Hun hadde kronisk diare og oppkast flere ganger i uken. Hun kastet opp til alle døgnets tider, uten noen klar sammenheng. I begynnelsen kastet hun kun opp gul magesyre, senere kastet hun opp mat som hun hadde spist dagen i forveien, selv om det kunne gå 12 timer siden hun hadde spist. Leiligheten luktet sur hundefis hele tiden og vi var nødt å advare besøkene slik at de ikke skulle svime av hvis (les: når) Akida slapp en fis. Og for å smøre masse smør på flesk, så hadde Akida også problemer med lekkasje fra analkjertlene... Lykken var en hund sa du? :-P

Akida er en ADHD hund og det stoppet ikke selv om hun hadde disse problemene og hun hadde stor appetitt hele tiden. Så noen stor fare for livet hennes var det aldri, men jeg var ikke veldig høy i hatten da jeg leverte henne inn til Smådyrsykehuset Gjøvik, hvor hun skulle legges i narkose og få utført en gastroskopi. Jeg hadde fått beskjed om at Akida skulle faste før hun fikk denne undersøkelsen, likevel fant veterinæren masse mat og vann i magesekken. Mageslimhinnen var sår og rød og åpningen mellom magesekken og tarmen var trangere enn den burde være. Det ble tatt masse prøver som ble sendt til utlandet for analyse og mens vi ventet på prøvesvaret fikk Akida spesialfòr, tarmbakterier på tube og magesyredempene medisin. Jeg fikk forbud mot å belønne med kjøttboller, pølser og frolic ettersom det ble for mye for magen hennes å jobbe med. Kylling derimot gikk det mye av en periode, til Akidas store begeistring.

Noen uker senere ringte dyrlegen for å fortelle av det var påvist Helicobacter i magesekken, en bakterie som fører til infeksjon, på folkemunnet kalt magesår (Den samme typen bakterier gir magesår hos mennesket). Infeksjonen førte til såre slimhinner og gjorde åpningen mellom magesekken og tarmene så trang at det var vanskelig for maten å passere. Akida ble satt på antibiotika kur og hun ble raskt bedre. Endelig var det igjen lett å plukke opp avføringen hennes på tur, isteden for å måtte snike seg bort fra en innkjørsel hvor bærsjen har rent utover og det ikke var noe som helst håp om å få den opp... FLAUT! :-S

Akida fikk et tilbakefall med oppkast noen måneder etter denne behandlingen, og ble satt på en ny kur som tok knekken på alt.

Det er nå 1 og et halvt år etter siste behandling og hun har igjen begynt å kaste opp flere ganger i uken. Det er kun magesyre og det er igjen til alle døgnets tider uten noen spesiell sammenheng. Ettersom jeg har flyttet fra Gjøvik måtte jeg finne en veterinær i nærområdet og valget falt på Tønsberg dyreklinikk. Der ble jeg anbefalt å skifte fra vanlig fòr til fòr for sensitive mager og behandle med ZooLac (tarmbakterier på tube). Jeg skal prøve dette noen uker og se om det blir bedre og blir det ikke det skal vi prøve neste steg. Vet ikke helt hva neste steg innebærer, det finner jeg ut av hvis jeg kommer dit.

Det er uendelig kjipt å flytte fra en knallgod klinikk i Gjøvik som kjenner Akida.
Jeg vet ikke helt om jeg er helt fornøyd med svaret fra veterinæren, siden symptomene er så like så kan jeg ikke skjønne at det ikke kan være magesår, ettersom den forrige veterinæren sa at det ofte kan komme tilbakefall. Men igjen; det kan godt hende det hjelper å bytte fòr. Jeg må vel egentlig bare høre på veterinæren ettersom jeg ikke har noe som helst kompetanse på dette feltet.

Jeg håper inderlig at dette går over med enkle midler for det er ikke gøy med sykt barn...   

Tur til veterinæren

På torsdag tok jeg og ei venninne med Akida til veterinæren for å ta vaksine og sjekke et annet problem. Jeg har gruet meg i evigheter for dette, ettersom Akida lett kan ta en jafs av handa til dyrlegen. For det første er det flaut og ha en usikker hund som reagerer på fremmede mennesker, for det andre er det sosialt uakseptabelt. En hund skal være snill mot andre hunder, mennesker og spesielt barn. En hund skal aldri bjeffe mot andre og hvertfall ikke knurre. En hund som biter skal og bør avlives.

Lassie og disney hunden er innprentet i gjennomsnittsmenneske og normal hundeadferd blir derfor "uvanlig". Jeg sier ikke det at det er greit og normalt at en hund biter alle og enhver, men alle hunder kan bite og vil antagelig bite i en presset situasjon. At en hund knurrer trenger heller ikke å bety jordens undergang, den bruker rett og slett språket sitt og det er opp til oss å finne ut hva den mener.

På tur har vi trent veldig mye på passeringer og Akida kan nå (nesten) uten problemer passere et annet menneske uten å reagere. Hvis denne personen derimot skal bort å hilse da har vi et større problem.. Men dette er noe vi jobber med. Så alt i alt har Akida blitt mye bedre og det går fortere å bli kjente med nye mennesker. Hun er supersosial, det er bare litt skummelt i begynnelsen. Med noen mennesker tar det kjempe lang tid å avreagere på, jeg vet ikke helt hvorfor og har ikke klart å finne en sammenheng enda. Men jeg leter fortsatt. :-)

Jeg og min venninne (som var min moralske støtte) troppet opp hos dyrlegen for å ta vaksine og sjekke et annet problem. På Tønsberg Dyreklinikk kan man etter 17.30 møte opp uten timebestilling og heldivis ble det litt ventetid på oss uten altfor mange folk og hunder i lokalet. Så jeg belønnet all adferd som å se på en annen hund, se på et menneske, se på meg osv. Rett og slett alt.  Når hun begynte å bli roligere tok vi noen enkle treningsøvelser som sitt og ligg. Når det kom andre hunder og mennesker inn belønte jeg for interesse for de samtidig som jeg belønte for kontakt. Det var moro å se forandringen til Akida på de minuttene, hun kom inn stresset, men roet seg veldig ned etter treningsøktene. Veterinæren (Kasper Ben Horn) vi skulle inn til var kjempe hyggelig og lot Akida bruke lang tid på å bli kjent og jeg klarte til og med å skvise inn noen frivillige utgangstillinger. Han var tålmodig med henne i undersøkelsen og godsnakket med henne mens jeg foret på med godbiter. Akida var litt skeptisk til å bli undersøkt, men det gikk over all forventning. Når vi kom ut på venterommet igjen var Akida så rolig at hun hadde slakk line og satt pent og pyntelig mens jeg betalte. Det var rett og slett en drøm og jeg er kjempe stolt av hunden min! 

Vi sjekket som sagt også et annet problem, men det kan jeg ta opp i et annet innlegg. :-)