Når barnet blir sykt..

Vi var en liten tur hos dyrlegen for et par uker siden, for å ta en liten sjekk av Akida. Og før jeg forteller noe mer skal jeg fortelle litt om sykdomshistorien hennes.

Ca 1 mnd etter at Akida kom til meg ble hun dårlig. Hun hadde kronisk diare og oppkast flere ganger i uken. Hun kastet opp til alle døgnets tider, uten noen klar sammenheng. I begynnelsen kastet hun kun opp gul magesyre, senere kastet hun opp mat som hun hadde spist dagen i forveien, selv om det kunne gå 12 timer siden hun hadde spist. Leiligheten luktet sur hundefis hele tiden og vi var nødt å advare besøkene slik at de ikke skulle svime av hvis (les: når) Akida slapp en fis. Og for å smøre masse smør på flesk, så hadde Akida også problemer med lekkasje fra analkjertlene... Lykken var en hund sa du? :-P

Akida er en ADHD hund og det stoppet ikke selv om hun hadde disse problemene og hun hadde stor appetitt hele tiden. Så noen stor fare for livet hennes var det aldri, men jeg var ikke veldig høy i hatten da jeg leverte henne inn til Smådyrsykehuset Gjøvik, hvor hun skulle legges i narkose og få utført en gastroskopi. Jeg hadde fått beskjed om at Akida skulle faste før hun fikk denne undersøkelsen, likevel fant veterinæren masse mat og vann i magesekken. Mageslimhinnen var sår og rød og åpningen mellom magesekken og tarmen var trangere enn den burde være. Det ble tatt masse prøver som ble sendt til utlandet for analyse og mens vi ventet på prøvesvaret fikk Akida spesialfòr, tarmbakterier på tube og magesyredempene medisin. Jeg fikk forbud mot å belønne med kjøttboller, pølser og frolic ettersom det ble for mye for magen hennes å jobbe med. Kylling derimot gikk det mye av en periode, til Akidas store begeistring.

Noen uker senere ringte dyrlegen for å fortelle av det var påvist Helicobacter i magesekken, en bakterie som fører til infeksjon, på folkemunnet kalt magesår (Den samme typen bakterier gir magesår hos mennesket). Infeksjonen førte til såre slimhinner og gjorde åpningen mellom magesekken og tarmene så trang at det var vanskelig for maten å passere. Akida ble satt på antibiotika kur og hun ble raskt bedre. Endelig var det igjen lett å plukke opp avføringen hennes på tur, isteden for å måtte snike seg bort fra en innkjørsel hvor bærsjen har rent utover og det ikke var noe som helst håp om å få den opp... FLAUT! :-S

Akida fikk et tilbakefall med oppkast noen måneder etter denne behandlingen, og ble satt på en ny kur som tok knekken på alt.

Det er nå 1 og et halvt år etter siste behandling og hun har igjen begynt å kaste opp flere ganger i uken. Det er kun magesyre og det er igjen til alle døgnets tider uten noen spesiell sammenheng. Ettersom jeg har flyttet fra Gjøvik måtte jeg finne en veterinær i nærområdet og valget falt på Tønsberg dyreklinikk. Der ble jeg anbefalt å skifte fra vanlig fòr til fòr for sensitive mager og behandle med ZooLac (tarmbakterier på tube). Jeg skal prøve dette noen uker og se om det blir bedre og blir det ikke det skal vi prøve neste steg. Vet ikke helt hva neste steg innebærer, det finner jeg ut av hvis jeg kommer dit.

Det er uendelig kjipt å flytte fra en knallgod klinikk i Gjøvik som kjenner Akida.
Jeg vet ikke helt om jeg er helt fornøyd med svaret fra veterinæren, siden symptomene er så like så kan jeg ikke skjønne at det ikke kan være magesår, ettersom den forrige veterinæren sa at det ofte kan komme tilbakefall. Men igjen; det kan godt hende det hjelper å bytte fòr. Jeg må vel egentlig bare høre på veterinæren ettersom jeg ikke har noe som helst kompetanse på dette feltet.

Jeg håper inderlig at dette går over med enkle midler for det er ikke gøy med sykt barn...   

Tur til veterinæren

På torsdag tok jeg og ei venninne med Akida til veterinæren for å ta vaksine og sjekke et annet problem. Jeg har gruet meg i evigheter for dette, ettersom Akida lett kan ta en jafs av handa til dyrlegen. For det første er det flaut og ha en usikker hund som reagerer på fremmede mennesker, for det andre er det sosialt uakseptabelt. En hund skal være snill mot andre hunder, mennesker og spesielt barn. En hund skal aldri bjeffe mot andre og hvertfall ikke knurre. En hund som biter skal og bør avlives.

Lassie og disney hunden er innprentet i gjennomsnittsmenneske og normal hundeadferd blir derfor "uvanlig". Jeg sier ikke det at det er greit og normalt at en hund biter alle og enhver, men alle hunder kan bite og vil antagelig bite i en presset situasjon. At en hund knurrer trenger heller ikke å bety jordens undergang, den bruker rett og slett språket sitt og det er opp til oss å finne ut hva den mener.

På tur har vi trent veldig mye på passeringer og Akida kan nå (nesten) uten problemer passere et annet menneske uten å reagere. Hvis denne personen derimot skal bort å hilse da har vi et større problem.. Men dette er noe vi jobber med. Så alt i alt har Akida blitt mye bedre og det går fortere å bli kjente med nye mennesker. Hun er supersosial, det er bare litt skummelt i begynnelsen. Med noen mennesker tar det kjempe lang tid å avreagere på, jeg vet ikke helt hvorfor og har ikke klart å finne en sammenheng enda. Men jeg leter fortsatt. :-)

Jeg og min venninne (som var min moralske støtte) troppet opp hos dyrlegen for å ta vaksine og sjekke et annet problem. På Tønsberg Dyreklinikk kan man etter 17.30 møte opp uten timebestilling og heldivis ble det litt ventetid på oss uten altfor mange folk og hunder i lokalet. Så jeg belønnet all adferd som å se på en annen hund, se på et menneske, se på meg osv. Rett og slett alt.  Når hun begynte å bli roligere tok vi noen enkle treningsøvelser som sitt og ligg. Når det kom andre hunder og mennesker inn belønte jeg for interesse for de samtidig som jeg belønte for kontakt. Det var moro å se forandringen til Akida på de minuttene, hun kom inn stresset, men roet seg veldig ned etter treningsøktene. Veterinæren (Kasper Ben Horn) vi skulle inn til var kjempe hyggelig og lot Akida bruke lang tid på å bli kjent og jeg klarte til og med å skvise inn noen frivillige utgangstillinger. Han var tålmodig med henne i undersøkelsen og godsnakket med henne mens jeg foret på med godbiter. Akida var litt skeptisk til å bli undersøkt, men det gikk over all forventning. Når vi kom ut på venterommet igjen var Akida så rolig at hun hadde slakk line og satt pent og pyntelig mens jeg betalte. Det var rett og slett en drøm og jeg er kjempe stolt av hunden min! 

Vi sjekket som sagt også et annet problem, men det kan jeg ta opp i et annet innlegg. :-)

Brukshundsamling på Hønefoss

På lørdag ble treningssekken pakket, godbiter kuttet opp og alt annet viktig stæsj til hundetrening gjort klart. Vi skulle nemlig til Hønefoss på brukshundsamling, med Camilla Lien og flere ukjente fjes. Det var en veldig hyggelig gjeng som møtte oss på Eggemoen. Akida fikk lov å ta en hilserunde før treningen begynte for å bli litt kjent. Hun startet som vanlig med bust over hele ryggen, men det tok ikke langt tid før alle fangene var prøvesittet.

Vi var såpass mange at vi delte oss i to grupper. På min gruppe var Kari-anne med Groenendaelen Heidi, Wenche med Golden Retriveren Tim og Jan-Sigurd med Golden Retriveren Leopold.

Jeg har ikke trent så mye i skogen med Akida, så vi er rimelig ferske der fortsatt. Rundering har jeg uansett lyst å drive med på hobbybasis foreløpig. Akida har heldigvis begynt å bli såpass trygg i skogen at figurantene ikke lengre er skumle, så hun løper gladelig ut til de for belønning. Vi begynte først med kort avstand til midtlinjen med to figuranter, en på hver side, hvor Akida skulle springe fram og tilbake mellom disse. Det gikk litt tregt i starten og hun stoppet noen ganger hos meg på midtlinjen, men plutselig forstod hun hva hun skulle gjøre og sprang fint imellom figurantene. Senere på dagen ble avstanden mellom figurantene større. Var veldig gøy å være i skogen denne dagen! Og jeg håper det ikke blir så lenge til neste samling. :-)

Jeg har vært borti flere forskjellige måter å lære inn startfasen i rundering, dette er èn metode av mange, men jeg må innrømme at jeg syns denne er en av de bedre. Målet med denne treningen er å få hunden til å veksle mellom de to figurantene på eget initiativ for å oppnå belønning, alt skal foregå uten noen form for hjelp i form av lokking eller kommandoer. Senere i treningen skal figurantene gå vekselsvis framover i terrenget mens hunden fortsatt løper over midtlinjen. Men der er ikke vi helt enda, så da får jeg lese litt i "Rundering i teori og praksis" av Cecilie Køste og Morten Egtvedt imens. :-)

Da er vi tilbake igjen!

Nå er det lenge siden jeg har oppdatert bloggen (fyfy), men det skal det bli en forandring på. Her hjemme har snøen endelig trukket seg tilbake, så da ble det en tur på jordet. Jeg la også et spor i skogen, tråkket igjennom søle, vann og snø, men det gikk tilslutt! Vi har ikke gått mye spor før, så ble en del vimsing, men Akida kom seg igjennom det overraskende bra.
I løpet av turen ble det også en liten treningsøkt og jeg oppdaget at "snurre rundt" er blitt default adferden hennes, noe jeg syns er en smule upraktisk. Funker ikke en "snurr rundt" så går hun helt amok og snurrer rundt 5-6 ganger i en rasende fart før hun prøver på noe annet. Så freestyle hadde hun egnet seg yppelig til!

Akida fant et hode av en gås (!!), av plastisk vel og merke. Jeg har ikke peiling på jakt, men regner nesten med at det er en jaktgjenstand. Uansett så syns Akida den var kjempe stas og bar den like godt med seg helt hjem. Da fikk vi en ny, annerledes og spennede felt-gjenstand som jeg kan bruke når jeg skal begynne å lære inn feltsøk. Man kan finne mange skatter på tur! :-P

Vi har bestått eksamen! :-D

Jeg og Akida har bestått eksamen i klikkertrenerutdannelsen! :-D Så da har vi gjennomført trinn 1 av 2 i Canis sin klikkerinstruktør utdannelse. Trinn 2 er jeg desverre nødt å vente litt med ettersom lommeboka har slått seg litt vrang. :-(

Det var bare tre av fem trener-elever som møtte opp i helgen. Gratulerer Stine med Ki og Guro med Hilma for bestått klikkertrener-utdannelse! :-) Trist at det var frafall i gruppen, men sånn er det jo ofte.

Helgens tema var baklengskjeding. Dette fikk vi prøve i praksis på både menneske og hund. Rart at det er så mye enklere i teorien. :-P
Jeg prøvde å baklengskjede Lydighet klasse 1 øvelse, hopp over hinder, først med Guro, som funket kjempe bra, men jeg syns hun var en litt treg hund. :-P
Og etterpå med Akida, noe som ikke funka like bra. Jeg har erfart at man ikke kan baklengskjede en øvelse før delmomentene sitter helt. Så nå skal vi ni-pugge på delmomentene, så har vi nok den øvelsen inne snart. :-)

Hilma har bare litt lyst på ballen

På søndag hadde vi eksamen, hvor grunnferdigheter var pensum. Dagen startet med en hund som var hyper-stressa og som ikke klarte å fokusere.. Så jeg ble en smule stressa for at alt kom til å gå rett vest. Men Akida presterte overraskende bra og vi fikk vist masse av det vi hadde trena på. Jeg hadde håpet å kunne vise flere øvelser, men jeg har ikke vært like flink til å trene hele tiden og da faller jo enkelte ting bort. Heldigvis var det vi hadde inne nok til å bestå. :-D Takk til Camilla som har vært en glimrende instruktør og som har gitt meg mye inspirasjon til videre trening. :-)

Litt om trening...

Etter 3. klikkertreningssamling denne helgen har treningen gått betydelig fremover!! I helgen var fokuset hold fast, utgangsstilling og stimuluskontroll.
Det har vært veldig vrient å få Akida til å holde fast no særlig lengre enn 1-3 sek, men ved hjelp av doggie-zen har vi kommet over denne barrieren! Bare på noen få dager nå så holder hun fast i ca 5. sek. Langt igjen, men det er moro at det er fremgang! :-)
Vi lærer inn utgangsstilling ved hjelp av kassemetoden, noe som ser ut til å løsne litt. Nå følger hun etter meg, så neste kriterie bør vel være at hun kommer nær beinet mitt.
Jeg har også funnet ut av korte økter flere ganger 0m dagen gir stor fremgang og Akida rekker ikke gå lei. :-)

Camilla demonstrerer kassemetoden med Tayae

I innboksen idag fant jeg eksamensoppgava til klikkertrenerkurset. Det er en enormt stor blekke, med mange oppgaver fra A-Å i klikkertrening. Det rareste er faktisk at jeg gleder meg til å sette meg ned for å jobbe med den. :-O

Sånn ellers er jeg veldig dårlig til å oppdatere bloggen, det er mye mer fristende å være ute i det fine været. :-)

Ki og Akida herjer

MH i Lilla Edet. :-)

Lørdag 16. mai reiste mamma, Svein og jeg til Sverige, nærmere bestemt Lilla Edet, for å mentalteste Akida. Jeg var kjempe spent og var også litt nervøs for at Akida skulle spise opp testlederen og dermed stryke.

Vi ankom Lilla Edet brukshundklubb litt over kl. 10 og fikk tid til en liten luftetur før vi skulle starte kl. 11. Vi ble tatt kjempe godt i mot av veldig trivelige svensker, og praten gikk fort inn på, ikke overraskende, tema hund. :-) Jeg blir stadig overrasket over hvor mange som vet hvem faren til Akida er, Bosse er visst en kjent Australsk kelpie, som mange har latt seg imponere av! Og det setter automatisk en forventning til Akida, som jeg får litt prestasjons-angst av. Jeg begynte å bli rimelig nervøs for denne MH`en... 

For de som ikke er kjent med hvordan Mentalbeskrivning Hund (MH) foregår, legger jeg ved en link til Svenska brukshundklubben her. Og Akida sine resulater ligger her. 

Da klokken rundet 11 var tiden inne til å hente Akida. Testen startet med at vi gikk rundt en gruppe mennesker for å så hilse på testleder(TL). Akida taklet dette veldig bra og syns det var stas med alle menneskene. Under håndtering kjente TL på hele kroppen til Akida for å se om hun taklet å bli håndtert. Hun godtok håndtering, men likte det overhodet ikke (Denne syns jeg var kjempe skummel, var veldig redd for at hun skulle reagere på TL, men det gikk over all forventning!).  

Moment 2 var Lek, der skåret hun kjempe høyt og syns det var veldig artig å leke med TL (Igjen ble jeg overrasket, det var ukjent drafille, ukjent miljø og ukjente personer, men leke syns hun var kjempe gøy uansett!).

Moment 3 var jaktlyst, hvor en fille gikk i sikk-sakk vekk fra hunden. Her skåret Akida igjen bra.(Denne regnet jeg med at skulle gå greit og det var moro når jeg fikk bekreftet mine misstanker).

Moment 4 var aktivitet, for å beskrive reaksjoner hos hunden når forventet aktivitet uteblir. Siden jeg har en durasell hund var det ikke overraskende at Akida vandret frem og tilbake, frem og tilbake, satt seg ned, peip, la seg ned, peip, gikk frem og tilbake osv. Det så ut til å være 3 veldig lange minutter for Akida. 

Moment 5 var avstandslek, for å se om hunden kan leke med figurant på avstand fra fører (40m). Fig. kom fram fra et gjemmested, han var kledd i en hette-drakt og gikk vekselsvis sakte framover og gjorde truende bevegelser mot oss. Mot slutten tok han av seg hetten og tok fram en drafille som han kastet litt opp i luften, hvor han så gikk og gjemte seg. Akida viste ingen tegn til aggresjon når han gjorde truende bevegelser, hun så ikke på han som en trussel når han var 40 m unna. Fig. måtte begynne å snakke før Akida gikk bort til han. Hun lekte litt nølende med fig. og når fig. slapp tok med seg drafillen tilbake til meg, men sprang raskt tilbake til fig. igjen når han ropte på henne. Akida skåret midt på treet på denne, noe jeg ble meget overrasket over, trodde hun ikke kom til å tørre noenting. Jeg har virkelig undervurdert henne.

Moment 6 var overraskning, for å måle hunden evne til å reagere og avreagere i en overraskende situasjon. I dette momentet kommer det opp fra bakken en kjeledress i full fart. Før jeg rekker å registrere at kjeledressen har kommet opp, rekker Akida å reagere og avreagere utrolig kjapt. Når den spratt opp skvatt hun veldig og sprang maks 5 meter før hun like fort sprang rett tilbake til kjeledressen for å finne ut hva dette var. Det hele var over på få sekunder. Jeg har aldri noensinne sett henne avreagere så fort, det var ordentlig morsomt å se! Og når vi skulle måle "kvarstående interesse" var det som om kjeledressen ikke fantes, hun var helt ferdig med den. Moro! :-D

Moment 7 var noe av det samme som forrige moment, bare med lyd. Lyden var kjetting, lokk o.l som ble dratt over ett blikk-tak. Hun reagerte veldig likt på denne som med kjeledressen, masse reaksjon og lynkjap avreagering. Min lille hund imponerte meg nok en gang! 

Moment 8 var spøkelsene. To spøkelser kom vekselsvis ut av skogen. Akida bjeffet, knurret og hadde stå-pels hele tiden. Dette var fryktelig skummelt og jeg kunne kjenne på fortvilelsen hennes. Når spøkelsene hadde kommet nærme nok, snudde de seg med ryggen til oss og tok fram hendene sine. Når jeg gikk halve avstanden til spøkelsene gikk Akida bort å snuste på det ene spøkelset, og vips var ikke denne skummel lengre (WOW!). Jeg gikk fram og stilte meg foran og tok av hodeplagget til spøkelset, da hilste Akida på spøkelset og tok imot kos og klapp. :-) Neste spøkelset gikk enda bedre og hun hoppet til og med opp for å hilse på denne. Dette momentet gikk kjempe bra! 

Moment 9 var lek som i moment 2. Dette momentet skal beskrive om lekelysten var like stor etter gjentatte påkjenninger. Det var ikke noe problem og hun skåret veldig høyt. Jeg har en veldig lekeglad hund! Mens vi lekte kom skuddprøven, hun brydde seg ikke det grann. Helt skuddfast (Deilig!). 

Dommeren gav oss på slutte en oppsummering: Hun syns jeg skulle være veldig fornøyd med prøven, Akida gjorde det veldig bra. Hun syns jeg har en hund med MYE energi som forventet at det skulle skje noe hele tiden. Akida er som en gjeterhund skal være, hun skal ha temperament og være tøff. At Akida ble sint under spøkelses momentet syns dommeren var bra, rasen er en kveg-gjetere de skal kunne bli sinte, det nytter ikke å pingle ut for en sinna ku (hehe). Det gjør ikke noe å reagere på noe som er ukjent så lenge hun avreagerer så kjapt som hun gjør. Hun sa også at jeg har en hund med MASSE lekelyst, at hun griper godt og er ivrig på drakamp. Og tilslutt sa hun at jeg har en 100% skuddfast hund. (Gjett om jeg var stolt! :-D)

Denne testen har på ingen måter gitt meg en ny hund, Akida er som hun var før. Det som har endret seg er mitt syn på henne. Hun er tøffere enn det jeg har trodd, hun har masse guts.  Og når hun reagerer på noe så reagerer hun med masse lyd, men hun kommer veldig fort over skrekken bare hun får undersøke. "Reagere-AVreagere" er blitt min huskeregel nå. Akida er helt rå på å avreagere, jeg må bare gi henne lov til å faktisk kunne avreagere. 

Desverre glemte jeg kameraet. :-( 

Ønsker alle sammen en god 17.mai på etterskudd! :-)

Vi lever fortsatt. :-)

Nå er det veldig lenge siden jeg har skrevet noe her. Jeg og Akida har flyttet hjem til mamma i Vestfold, derfor har det blitt svært lite hundetrening den siste tiden. :-(

Vi skulle egentlig vært med på treningsamling i Hønefoss idag, men ettersom jeg har blitt syk ble det dårlig med det. :-(

Sånn ellers har vi meldt oss inn i Holmestrand hundeklubb og vi gleder oss til å starte for fullt med treningen igjen! :-) 

På hjemmelekse fronten har det vært meget dårlig. Kun lest en bok (Klikkerglede) og har maaaange igjen. Må skjerpe meg! Sånn ellers har vi flyt på noen øvelser, men fortsatt mye igjen der også. Så er bare å ta seg sammen nå, neste samling nærmer seg med stormskritt! (Gleder seg!)

Er det forresten noen som skal på foredrag nå til fredagen? :-) (Klikkertrening av førerhunder)

Ønsker alle sammen en fortsatt fin 2.påskedag! :-)

Prosjekt: Ufarliggjøre fremmede mennesker

Akida er av den litt små usikre typen og har lett for å reagere på andre mennesker. Dette har hun gjort siden jeg fikk henne og det har blitt ett lite problem for meg. Jeg skammer meg skikkelig når vi går på tur og Akida setter i dét "knurre-koret" mot folk vi passerer. Folk ser skikkelig stygt på meg og tenker vel sitt om mitt hundehold. Og det værste er at mange vi møter forventer att jeg skal ta henne for det! Som om det vil hjelpe Akida å bli straffet for å vise at hun er redd! Tragisk!

Jeg ser stor endring i Akida når vi er med andre hundemennesker. Da reagerer hun ikke så kraftig på mennesker og hun kan også finne på å ikke reagere i det hele tatt! Da er folk kjempe moro og hun er super-sosial! Dette har jeg lurt på lenge og ikke sett sammenhengen på hvorfor. Før nå: Akida reagerer masse på hvordan jeg oppfører meg. Dvs når jeg ser en person på veien på tur, så har jeg snurpet inn båndet for å ha kontrollen på henne. Da sender jeg "vær på vakt, farlig mann/dame" signaler til Akida og da klikker hun fullstendig på dette mennesket! Mens når vi er med hundemennesker slapper jeg mer av og lar henne undersøke, uten å være redd for hvordan hun vil oppføre seg.

Derfor har vi begynt "Prosjekt: Ufarliggjøre fremmede mennesker" (Hvor jeg faktisk må jobbe mer med meg selv enn med Akida!). Så derfor gikk vi en tur ned til sentrum i dag. Det var strålende sol og faktisk ganske mange mennesker i gågata. Jeg jobbet med Akida hele veien ned til sentrum ved å belønne frivillig kontakt. Og når vi da kom ned til sentrum var hun veldig fokusert på meg, slik at jeg kunne ha helt løst bånd på henne og dermed ikke gi hun en grunn til å reagere på folkene. Vi holdt oss hele tiden på den siden av veien som det var minst folk, vil ikke utfordre skjebnen for tidlig ved å ta for store skritt enda. Det gikk over all forventning, hun knurret bare mot to unger som kom springene mot henne, hvor jeg da måtte snurpe inn båndet. Jeg stoler ikke helt på henne til å tørre å slippe henne bort til folk enda, det kommer etterhvert. Jeg føler at både jeg og Akida har hatt store framskritt i dag og jeg gleder meg til flere turer i sentrum. Dette skal vi klare! :-D

Tilslutt: Jeg tror nok alltid Akida kommer til å være litt usikker i enkelte situasjoner, det er bare slik hun er. Men jeg tror også at det er jeg som påfører henne mye usikkerhet og det må vi få bort! Tar gjerne imot treningstips og synspunkter. Kan hende jeg gjør alt feil og at jeg egentlig ikke fjerner no usikkerhet hos henne, men da får jeg hvertfall knallgod kontakt da! Hehe. ;-)

Brukshundkonkurranse i Sandnes

Jeg var med mamma og Svein til Sandnes denne helgen. Klepp brukshundklubb arrangerte konkurransen. Mamma med Winni(malle) skulle konkurrere i klasse A og Svein med Storm(malle) i klasse C. Ettersom det har vært masse snø siden jul har det blitt veldig lite trening i skogen og alle var spente på hvordan konkurransen ville gå. Winni gikk til 527 poeng lørdagen og 535 poeng på søndagen, hun husket helt klart hvordan man runderte, men noen av lydighets momentene og feltsøket sleit hun litt med. Men alt i alt var mamma fornøyd med helgen, og kanskje egentlig litt overrasket over at det gikk så bra(?).
Storm gjorde det veldig bra på lørdagen og fikk opprykk til klasse B, noe som overhodet ikke var forventet og en stor overraskelse for Svein. Det var kjempe moro! På søndagen stilte de i klasse B, men tok kun kjente øvelser og hoppet over de Storm ikke kunne. Så nå er det bare hjem og trene på klasse B momentene! :-D

Jeg har også fått veldig mye ut av helgen. Gro, oppdretteren til Akida, bor i Sandnes og vi fikk treffe henne igjen. Akida kjente helt klart igjen Gro og overøste henne med kyss, hopp og vill lykke! Utrolig gøy å se at hun kjenner henne igjen etter så mange måneder(juni 08).
Jeg fikk også hilse på flere av kullsøsknene til Akida, det var artig og se hvor like og samtidig hvor forskjellige de var.

I Sandnes er det vår!